Statistisk Prosesskontroll – SPC

Statistisk prosesskontroll (SPC – fra engelsk “Statistical Process Control”) er en gren av statistikk som presenterer data grafisk i tidsserier, som dermed gir raskere forståelse av tallmaterialet og bedre formidling. SPC egner seg godt til bruk i forbedringsarbeid for å følge med hvordan kvaliteten i egne tjenester utvikler seg over tid. Les mer om SPC på www.helsebiblioteket.no

SPC gjør at man på en enkel og sikker måte og med små datamengder kan måle om iverksatte tiltak fører til forbedringer. Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet “I trygge hender 24/7” benytter SPC i arbeidet med pasientsikkerhet.

Avdelingen kan iverksette nye tiltak for grupper av brukere eller for hele avdelingen. Et tiltak kan for eksempel være at alle brukere skal kartlegges for risiko for fall, sår eller underernæring med akkrediterte kartleggingsverktøy, som henholdsvis Stratify, Braden og MST. Andre forbedringstiltak kan være rettet mot forebygging av fall. Tiltak kan eksempelvis være bruk av stødige sko, fjerning av løse tepper og strøing av glatte trapper. Man kan her måle om forekomst av fall blir endret etter iverksetting av tiltaket. Et tredje eksempel er at tjenestekontoret kan sette inn tiltak for å redusere antall overliggerdøgn i sykehus for pasienter som er meldt utskrivningsklare.

Med IKOS SPC velger avdelingen hvilken kartlegging eller type av uønsket hendelse man vil se nærmere på. Målinger skal gjøres før og etter iverksetting av tiltaket. For den valgte kartleggingen eller hendelsen kan man måle antall eller %-andel av utvalgte brukere per dato i en periode, eller man kan velge en dato, og sammenligne resultater for brukerne denne dagen. Forbedringstiltaket iverksettes etter første måling, og gjentas når man forventer at effekt burde vært oppnådd. Man kan gjenta målingen flere ganger for å se om det blir flere effekter etter lengre tid.

1. Gå til IKOS statistikk og velg SPC for å arbeide med Statistisk Prosesskontroll.

2. Klikk “Nytt SPC prosjekt” og få opp boks for å starte prosjektet.

3. Velg sjekkliste eller hendelse som det skal måles på. Klikk på rullegardinen og få opp alle alternativer det er mulig å velge i din avdeling. Listen inneholder:

• Kartlegginger med tallskår; for eksempel IPLOS, ernæringsrisiko MUST eller MNA, Psykisk helse risiko.
• Kartlegginger med telling av døgn; for eksempel Overliggerdøgn etter Saksbehandlingstid.
• Hendelser; for eksempel forekomst av fall eller forekomst av tvang/makt-bruk.

4. Beskriv prosjektet ved å gi det et navn. Man oppretter et SPC-prosjekt når man vil se om avdelingens forbedringstiltak gir effekt. Det kan være lurt å angi når prosjektet gjennomføres. Første måling gjøres før iverksetting av tiltaket. Andre og eventuelt påfølgende målinger gjøres etter at tiltaket er gjennomført.

5. Velg periode for første måling.

• Kartlegginger: Velg en dato for telling av resultat denne dagen.
• Hendelser: Velg periode fra en dato til en dato for å telle forekomst av hendelsen i perioden.

6. Velg brukere som skal inngå i målingen. Minst 15 brukere må inngå i målingen for å få et gyldig måleresultat. Det er 3 muligheter for utvalg av brukere:

• Alle brukere: Viser resultat for alle brukere.
• Alle brukere med resultat
• Velg brukere: Få opp liste med alle brukere i avdelingen og marker hvem av dem som skal inngå i målingen. Brukerne vises med nummer fra EPJ – Elektronisk Pasientjournal (Gerica, Cosdoc, Profil).

7. Vis graf: Se forhåndsvisning av grafen. Prøv deg gjerne frem med å endre periode og/eller endre brukere som inngår i grafen for å se hva som gir nyttigst informasjon.

8. Lagre når du er fornøyd med første måling.

9. Avdelingens SPC-prosjekter lagres i en liste.

• Klikk på tannhjulet for å endre og arbeide videre med prosjektet.
• Klikk på søppelbøtten for å slette prosjektet.

10. Legg til periode for å måle om iverksatte tiltak har hatt effekt.

• Klikk “Vis graf” for forhåndsvisning og klikk “Lagre” for å legge målingen inn i prosjektet.
• Du kan når som helst legge til en ny periode i prosjektet for å se om tiltakene får mer effekt etter hvert.

11. Grafen viser resultatet av målingene; her for kartleggingen “Fallrisiko”.

• Grafen til venstre er fra 01.09.2021 og grafen til høyre er fra 10.11.2021.
• X-aksen (vannrett) viser punkt med resultat per bruker. Brukernes EPJ-nummer vises under grafen.
• Y-aksen (loddrett) viser skala med antall skår.
• Røde linjer er kontrollgrenser for standardavvik. Kontrollgrensene er satt for å sikre signifikante målinger. Les mer om “Forstå standardavvik og kontrollgrensene” nedenfor. Resultater som faller utenfor standardavviket kan skyldes spesielle variasjoner – kanskje målingen ikke er korrekt? Resultater som faller mellom de to røde kontrollinjene er normale variasjoner. Vi ser at på begge måletidspunkt så faller en rekke målinger utenfor øvre kontrollgrense. SPC-resultatet kan kvalitetssikres ved at man sjekker at målingene utenfor kontrollgrensene faktisk er korrekte.
• Gjennomsnitt skår vises med grønn linje. Dette er hovedresultatet av målingen. Gjennomsnittet i vår måling har økt fra 1. til 2. måling. Fallrisiko har økt, til tross for at avdelingen iverksatte tiltak for reduksjon av fallrisiko etter første måling. Resultatet kan brukes til å evaluere tiltaket, og også evaluere om målingen skal gjentas etter en tid for å se etter langsiktige effekter.

Forstå standardavvik og kontrollgrensene

Kontrollgrensene i diagrammet er viktige for å få gyldige målinger. I vårt diagram vises kontrollgrensene som røde linjer, plassert med standard avvik fra gjennomsnittet på ± 3 sigma. Det handler om å forstå hva som er normale og hva som er spesielle variasjoner av måleresultatene. Noen variasjoner vil det alltid være. For å få signifikante resultater når vi måler om tiltaket har ført til en forbedring, så vil vi skille ut variasjoner som skyldes spesielle årsaker. Det er anbefalt å trekke en øvre og en nedre kontrollgrense ± 3 sigma fra gjennomsnittet, på samme måte som p-verdi 0,05 er anbefalt grense for signifikans ved vanlig statistikk. Normalt vil 99,73 % av datapunktene i diagrammet være plassert innenfor kontrollgrensene. Gjennomsnitt og kontrollgrense endrer seg fra måling til måling, og slik ser man om tiltaket har ført til forbedring eller ikke.