Triage ut fra brukeres helse- og livssituasjon eller annen skala for prioritet

Brukerne på IKOS-tavlen er triagert og markert med en farge utfra hastegrad. IKOS-tavlen sorterer brukerne slik at de røde med høyest hastegrad ligger øverst. Deretter kommer de som har fått fargene burgunder, blå, oransje, gul og grønn. Triagering sikrer at brukere som må prioriteres blir sett og ivaretatt. En kake med triagefargene inngår i IKOS logo, som vist øverst til venstre på tavlen. 

Avdelinger kan velge hvordan de vil triagere brukerne på tavlen. Praktisk oppsett av triage er beskrevet i egne leksjoner. Triage kan være basert på:

• brukernes helse- og livssituasjon
• egendefinerte kategorier for hva som haster
• hvor langt man er kommet i oppfølgingsløpet

Brukeres helse- og livssituasjoner

Forståelsen om triagering utfra brukeres helse- og livssituasjon ble utviklet i forsknings- og utviklingsprosjekter bak IKOS. Helse- og livssituasjon betyr her brukerens totale situasjon; kroppslig, psykisk og sosialt. Den belastningen symptomer har på personen, symptomtrykket, er en del av dette. Ansatte baserer valg av helse- og livssituasjon på kartlegginger, klinisk observasjon og samarbeid med pasient og eventuelt pårørende.

Tabellen viser de ulike helse- og livssituasjonene med triagefarge og beskrivelse.

Helse- og livssituasjonene krever ulik oppfølging. For nye tjenestemottakere er det ofte mange praktiske ting som skal raskt på plass. I tillegg skal det gjøres en faglig helhetsvurdering for å avklare egnede planer og tiltak for oppfølging.

Brukerne kan etter dette kategoriseres som stabile, komplekse eller kompleks alvorlige. Det er da behov for jevnlige faglige helhetsvurderinger i tråd med avdelingens kvalitetsstandard for brukeroppfølging, og slik at tjenestene blir individuelt tilpasset den enkelte.  

Ved funksjonsfall eller ved livets siste dager kreves andre tiltak. Det kan da være behov for å sette annen oppfølging på vent for å prioritere det aller viktigste i den nye situasjonen.

IKOS gir avdelingen mulighet til å sette opp sin kvalitetsstandard for oppfølging når bruker ankommer avdelingen, ved vanlig oppfølging og når det oppstår et funksjonsfall. Med sjekklister, kartlegginger og frister sikres kvalitet og effektive tjenester til den enkelte bruker.

Kompetansebehov

Brukers helse- og livssituasjon vil variere over tid. Situasjonstypene gir ulike faglige utfordringer. Ansatte må ha nødvendig vurderings-, samhandlings-, forvaltnings- og tiltakskompetanse for å yte gode tjenester. Man må kunne samhandle i utfordrende situasjoner, utføre avanserte prosedyrer og velge egnede tiltak ut fra en helhetlig og bred forståelse.

Helse- og livssituasjonen har betydning for i hvor stor grad det er behov for sykepleier, vernepleier eller annen relevant høyskolekompetanse i direkte tjenester. Kompetansebehov vises som blå kaker i kolonnen ved siden av brukers helse- og livssituasjon på IKOS-tavlen. Mørkeblå kakestykker betyr høyskole og lyseblå er fagskole. Personalet ser på brukers helse- og livssituasjon og velger hvor stor andel av tjenestene som bør utføres av høyskolepersonell versus personell med fagskole. Kakene på tavlen gir raskt overblikk over personalets vurdering av kompetansebehov og er nyttig ved daglig arbeidsfordeling.

Relevant utdanning på høyskolenivå eller høyere er nødvendig for å ta beslutninger som sikrer kunnskapsbasert praksis. Formell utdanning er grunnlaget, men realkompetanse er også viktig. Faglige avgjørelser må baseres på relevant forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og brukers ønsker og behov i situasjonen. Kunnskapsformene må balanseres for et godt resultat. Les mer om kunnskapsbasert praksis på www.helsebiblioteket.no/Kunnskapsbasert praksis og kvailitetsforbedring.

Forståelsen om helse- og livssituasjoner er utviklet i prosjektene bak IKOS

IKOS ble utviklet med støtte fra Innovasjon Norge i 2016-17. Den tekniske løsningen bygger på flere år med forsknings- og utviklingsprosjekter i norske kommuner. Ansatte, ledere og tillitsvalgte i kommunene deltok i prosjektene sammen med høyskole, universitet og fagforening. Det ble tatt utgangspunkt i daglige utfordringer og undersøkt hvordan kvalitet kunne leveres på en effektiv måte, samtidig med at arbeidet for ansatte og ledere kunne være forståelig, håndterlig og meningsfullt. Målet med IKOS er kvalitet, arbeidsmotivasjon og effektive tjenester gjennom riktig bruk av kompetanse.

En av utfordringene i tjenesten var å finne riktig sammensetning av personell med ulik utdanning i en avdeling. IKOS-prosjektene fant at verken faglitteratur, forskningsrapporter, offentlige utredninger, pleietyngdemålinger, antall diagnoser eller skår på funksjonsvariable i IPLOS kunne forklare hvilken kompetanse ansatte må ha for å yte gode tjenester.

Det var et behov for å finne en enhetlig måte for å definere hvilke brukere som måtte prioriteres og som ofte krevde høy kompetanse hos ansatte. Den enhetlige måten måtte være gyldig og like forståelig på tvers av ulike tjenesteområder; som hjemmesykepleie, sykehjem, rus- og psykisk helsetjeneste og tjenester til funksjonshemmede.  

IKOS-prosjektene fant at kategorisering av brukere i ulike helse- og livssituasjoner var svaret på dette. Tenkningen tok utgangspunkt i professor Marit Kirkevolds beskrivelser av praksissituasjoner som sykepleiere og annet helsepersonell må håndtere. Praksissituasjonene har forskjellige faglige utfordringer og kompetansebehov (Kirkevold, M. (1996). Vitenskap for praksis? Oslo. Ad Notam Gyldendal; og Kirkevold, M. (2000). Klinisk sygepleje – refleksioner over fagets kerne og grænser. Klinisk sykepleje. Praksis og udvikling. København. Akademisk forlag.)

IKOS-prosjektene videreutviklet forståelsen om helse- og livssituasjoner til metoden for triage som benyttes på dagens IKOS-tavle. IKOS kan også beregne hvilken sammensetning av personell som er nødvendig ut fra brukernes tjenestetid og helse- og livssituasjon.

Kaken med forekomst av helse- og livssituasjoner i en avdeling er symbolet på IKOS. IKOS er både en optimalisert og standardisert arbeidsmåte, og et verktøy som støtter arbeidsprosessene. Den gjennomtenkte løsningen legger lovverk, faglige anbefalinger, helsepolitiske føringer, ansattes kompetanse, ledelse og økonomi til grunn. Marit Strandquist og Lise Adal har beskrevet teorier og erfaringer bak IKOS i boken Veien til bedre helseledelse. IKOS – Individbasert kompetansestyring (Kommuneforlaget 2011).